Uke 4 – Broll i Kina

Hei på dere! Nå har jeg vært hjemme i Norge i snart to uker og har ikke blogga enda, sorry. Jeg har hatt masse å gjøre i det siste, så jeg har ikke fått tid til det rett og slett, og jeg har egentlig ikke tid nå heller, derfor blir dette et noe redusert innlegg. Jeg har noen bilder og sånt, så de kan du se gjennom hvis du vil :)

Kina har vært et eventyr – jeg har fått sett så mye, lært masse om kinesisk kultur, møtt masse hyggelige folk og spist utrolig mye digg mat (og noe ikke fullt så digg, vi bestilte friterte kyllingføtter ved et uhell.) Jeg er superglad for at jeg dro, selv om det gjorde at jeg gikk glipp av en del andre ting. Turen har vært utrolig lærerik og en fantastisk opplevelse, men det er ganske digg å være hjemme igjen. Nå har jeg startet på siste året av videregående og har en ganske tung høst foran meg med matte, kjemi og fysikk.

Kina02 Kina03 Kina04 Kina05 Kina06 Kina07 Kina08 Kina09 Kina10 Kina11 Kina12 Kina13 Kina14 Kina15 Kina16 Kina17 Kina18 Kina19 Kina20 Kina21 Kina22 Kina23 Kina24 Kina25 Kina26 Kina27 Kina28 Kina29 Kina30 Kina31 Kina01

Dette kommer nok til å være det siste innlegget på bloggen på en stund, men man vet aldri, kanskje jeg føler for å skrive noe en vakker dag.

再见!

Uke 3 – Beijing – Broll i Kina

Hei på dere! Enda en uke har gått her i Kina, og nå har vi bare en uke igjen her nede. Den tredje uka har vi gjort litt av hvert, blant annet har jeg hold presentasjon, vi har jobbet til 19:00 og vi har ikke minst vært i Beijing. Jeg har også fått fem nye studenter, som ble til én, som nå har blitt til tre på en eller annen måte, og nå vet jeg ikke helt hva som skjer. Det blir iallfall interessant.

Beijing01

Beijing02

 

Beijing04

Beijing05

Beijing06

Beijing07

På tirsdag bestemte vi oss for å prøve å være litt turister igjen for en gangs skyld siden det har blitt en del dødtid på hotellet i det siste, så vi gikk en tur til Muslim Street. Av en eller annen grunn var det proppfullt av turister så vi fikk se hvordan den største turistgata i Xi’an ser ut når den er i full aktivitet. Vi fant også et lite marked hvor jeg endte opp med å kjøpe noe juggel. Jeg kjøpte også postkort, så hvis du vil ha brev må du sende meg adressen din før onsdag! Apropos onsdag, forrige onsdag hadde jeg fått beskjed om gjøre klart en presentasjon med grunnleggende engelsk for en gruppe elever. Da jeg kom og skulle holde presentasjonen fant jeg imidlertid ut at den gruppa var langt over gjennomsnittet og helst ville diskutere klimaproblemer. Jeg tok det litt på sparket, og det endte ikke opp så verst, men jeg følte meg ganske dust da.

Beijing08

Beijing09

Beijing10

Beijing11

Beijing12

Beijing13

To av studentene mine her, Pinky og Henry, hadde sine siste timer med meg før eksamenen deres, så vi spilte naturligvis hangman og snakket om Norge, og jeg introduserte de til en av mine favorittserier, My Mad Fat Diary. Samtidig som jeg mistet de to, fikk jeg to nye studenter etter litt om og men, Sybil og Rachael (som jeg fant på Engelsk navn til). Disse to, pluss Athena som jeg har hatt frem til nå, har jeg time med samtidig, så jeg kjører på med diskusjoner og hangman med de og. Det er ganske gøy å se studentene utvikle seg så mye på de få ukene jeg har hatt timer med de, det vi hovedsakelig gjør er å åpne skjellene deres og få de til å bli mer selvsikre, for det er noe de fleste kinesere mangler når det kommer til Engelsk.

Beijing14

Beijing15

Beijing16

Beijing17

Beijing18

Beijing19

Beijing20

Beijing21

Beijing22

Beijing23

Etter en uke med mye dødtid var vi fredag kveld klare for nattoget til Beijing, trodde vi. Jeg hadde gledet meg veldig til å endelig ta nattog, og det var egentlig veldig gøy helt til vi skulle legge oss. Etter tretten og en halv time på to kvadratmeter i en varm, klam og fuktig kupé som kvalte telefonene våres var vi endelig fremme. Helen fra kontoret og ’vennen’ hennes Andy var med som guide og oversetter, og takk gud for det, hvis ikke hadde vi endt opp i busskø til Den Kinesiske Mur på 100 meter og så en 3 timer lang busstur til muren. I stedet fant vi en kineser som kunne kjøre oss til og fra og passe på bagasjen vår i mellomtiden. Fem-seks timer senere, etter et par timers trasking trappeklatring i sikkert 45°C, var vi svette, slitne og på metroen på vei til hotellet. Etter en rask dusj dro vi ut for å spise middag, en tradisjonell kinesisk huoguo (hot pot). Deretter dro vi på en liten oppdagelsesferd til Olympic Green for å se OL-arenaene Bird’s Nest og Water Cube.

Beijing24

Beijing25

Beijing26

Beijing27

Beijing28

Beijing29

Neste morgen stod vi opp grytidlig for å unngå kø inn i Den Forbudte By, noe som var et ganske mislykka prosjekt. Etter en ganske lang kø kom vi oss inn, vandra rundt i det overraskende gigantiske området, før vi hold på å besvime av varme og fant veien ut og til bussholdeplassen bare for å finne enda en busskø. En og en halv svett time senere var vi i en handlegate med trikkeskinner (som ikke var i bruk) og vi ble vist vei til en av Beijings eldste restauranter for å spise lunsj – helstekt and i tynne pannekaker, også kalt Crispy/roast duck. Gode og mette gikk vi inn i en godteributikk og endte opp med å kjøpe masse forskjellig, så inn i en tebutikk, før vi gjorde våre siste kjøp i Beijing – en plastfugl man kan trekke opp for å få til å fly, og en hodeparaply. Vi hadde et tog å rekke, så vi skyndet oss til togstasjonen, hvor toget selvsagt var forsinka så vi ble sittende å gjøre ingenting en stund, mens kineserne stirret oss i senk. I ellevetiden, etter seks timer på lyntog, var vi endelig fremme/hjemme i Xi’an igjen.

Beijing30

Beijing31

Beijing32

Beijing33

Beijing34

Beijing35

Beijing36

Dette er én av fem gigantiske plasser inne i Den Forbudte By

Jeg er sinnsykt glad for at vi endte opp med å dra til Beijing, det var utrolig spennende og et fint avbrekk fra hotellivet i Xi’an. Denne neste uka skal vi gjøre så mange turistting som mulig, akkurat nå skal vi prøve en ganske avsidesliggende restaurant før vi begir oss ut på en 14 kilometer sykkeltur – rundt hele sentrum på byveggen. Bilder får dere neste uke. Vi reiser hjem på lørdag, så vi sees om ikke så lenge! Sneiks.

Beijing37

Beijing38

Beijing39

Beijing40

Beijing41

Beijing42

Etter Roast Duck

Beijing43

Beijing44

Beijing45

Kinesere stirrer, vol 1

Beijing46

Kinesere stirrer, vol 2

Uke 2 – Broll i Kina

Hei på deg! Enda en uke har passert, så nå er vi halvveis i oppholdet vårt. Det har vært en ganske lang uke egentlig med mye jobb og lite utforskning, så det må vi ta igjen denne uka her. Noe har i det minste skjedd, blant annet har vi arrangert en Spelling Bee for kinesiske barn og vært på en liten safari i zooen.

Tirsdag forrige uke var den varmeste dagen i Xi’an hittil i år med opptil 50 °C i skyggen, så jeg er egentlig ganske takknemlig for at jeg var inne på kontoret nesten hele dagen. På kvelden bygget det seg opp et tett skylag, og plutselig begynte det å pøse ned ute. Inga og jeg løp ut og ble gjennomvåte på ett minutt i det lunkne vannet. Kineserne iakttok oss med store øyne – to utlendinger som manisk hopper rundt i regnet i relativt gjennomsiktige klær – det var litt av et syn. Resten av uka var ganske mild, heldigvis.
P1030653P1030654IMG_4337

Mat var en stor del av uka. Vi fant blant annet et nytt frokoststed – en gate i nærheten av kontoret med ovner og stekepanner bakpå mopeder som server egg, pølse og bacon i en slags tykk lompe. Vi har utforsket nye retter som stekt kyllingskinn, og vi har spist sushi to ganger. Vi har også spist sweet pork omtrent 20 ganger, så ja. Mat er digg.
P1030682P1030693P1030706
P1030701
På lørdag arrangerte Westudy en Spelling Bee som vi selvsagt skulle være med på. Vi innså raskt at vi skulle være The Pronouncer og The Judge og praktisk talt avgjøre fremtiden til 50 barn mellom 6 til 14 år. Ikke noe press altså. Det var en ganske absurd opplevelse og ganske mye mer offisielt og profesjonelt enn vi hadde trodd, men det var absolutt gøy. Etter 9 timer jobb (på en lørdag!) sov vi litt, før Tom, briten som hadde ansvaret for oss, tok oss med på den dyreste baren i Xi’an. Det var også en ganske spesiell opplevelse, men definitivt gøy. Et par timer senere sa vi farvel og takk for alt, før Tom satte kursen hjem til Newcastle. En utrolig søt kinesisk dame, Helen, tar over jobben av å hjelpe oss med alt mulig, siden vi ikke kan kinesisk og sånt. Thanks, Tom!
P1030694
P1030770P1030751P1030781
På søndag var vi ganske trøtte fra dagen før, men vi stod opp tidsnok til å dra på zoo. Kevin, sjåføren for Westudy, hentet oss på hotellet og kjørte til zooen mens han forsøkte seg på noe gebrokken engelsk. Zooen var veldig varm, men de hadde massevis av eksotiske dyr, så det var verdt et besøk.
P1030791P1030879
P1030882
P1030893
P1030867
IMG_4336
IMG_4380
Alt i alt har det vært en ganske lang uke, men behagelig og avslappende, i det minste frem til helga (ironisk nok). Håper dette var veldig spennende og at ting går bra i Norge – det har vært en hektisk uke hjemme og i resten av verden, så ta vare på hverandre.

Snakkes!

Uke 1 – Broll i Kina

Hei og hopp! Som du kanskje har fått med deg fikk Aurora, Helle, Inga og jeg tilbud om å reise til Xi’an i midten av Kina på et internship for å hjelpe kinesiske studenter som skal studere i utlandet med å forberede seg til en test i muntlig engelsk. Vel, plutselig var det 16. juli, og vi var på vei til Kina.

IMG_4108

Inga visste ikke at visumet var inni passet, så vi lagde en troverdig kopi.

IMG_4114IMG_4124IMG_4134IMG_4259IMG_4260Etter en 13-timers flytur var vi fremme i Xi’an klokka halv 2 norsk tid, 6 kinesisk tid, og fikk streng beskjed om å holde oss våkne til 22 for å unngå jetlag da vi ble henta på flyplassen. Den dagen fulgte kultursjokk, temperatursjokk og jetlag-sjokk. Tom, en brite som snakker kinesisk og som er fyren som arrangerte turen for oss, tok oss med på en miniguide av sentrum etter å ha sjekket oss inn på hotellet. Vi så blant annet Bell Tower, en svær bygning med en klokke inni som aldri spilles på lenger, som i dag markerer sentrum av sentrum, Muslim Street, en gate full av halalmat og en stor del av Xi’ans muslimske befolkning, og vi ble vist reiseveien til og selve kontoret. I god tradisjon var vi selvsagt på Starbucks også, tre ganger, men ikke for den gode kaffen, for air condition. Etter å ha holdt oss våkne nesten hele dagen tok Tom med oss på BBQ, før vi var så trøtte at vi sjanglet hjem og sov til 12 neste dag. P1030430På søndag dro vi på kontoret og møtte Chris, en student fra Durham som også var på internship. Han hadde vært i Xi’an i fire uker og hjalp oss rundt i byen den siste uken hans her. Han tok oss med på et fonteneshow og middag, som endte opp med pizza, før vi tok kvelden. Vi fikk, generøst nok, fri på mandag og tirsdag fra jobb, så vi benyttet dagen til litt opptrening og sightseeing, i tillegg til litt shopping. På kvelden ble vi invitert på nattklubb, så neste morgen var slitsomt, for å si det mildt. Jeg følte meg ikke bra, så jeg ble liggende på hotellet mens de andre dro og så Terracotta-krigerne. P1030433P1030529P1030532P1030544P1030549P1030565Resten av uka gikk med til jobbing, spising og soving, og mye dødtid på hotellet for å unngå den ekstreme varmen. Jeg fikk også gått rundt en del og sett litt hvordan kineserne lever i byen, og det er veldig interessant. Jeg føler også jeg får masse ut av å undervise elevene, de forteller om sosiale problemer i landet og tradisjoner og normer, så jeg lærer masse. Jeg skal fortelle litt om det i et annet innlegg, så gled dere. Fredag var Chris’ siste dag i Kina, så vi sa farvel ved å dra på karaokebar, som du kan se i videoen. Det var artig, tonedøvt og god mat. Vi holdt på til klokka tre på natta, da var alle ganske døde. På lørdag tok vi en fridag fra oversetterne og vandret rundt alene. Det er nesten ikke nødvendig å si at vi ikke fikk gjort noe særlig, selv om Inga faktisk fikk kjøpt en kjole. Toms rike venner inviterte oss med på tur opp til landsbygda i fjellene som omringer Xi’an, noe som var interessant. Se filmen hvis du vil se mer.

P1030570P1030579P1030584P1030592P1030596P1030607P1030612P1030610P1030614P1030615P1030623Og det var den første uka, kort og godt. Følg med på Instagram og her for mer!

De siste dagene

Etter å ha tilbrakt ni hele måneder av mitt liv i England var det plutselig bare en uke igjen. Praten om pakking og hvor trist det var å måtte dra startet og en trist følelse snek seg på oss alle. Det er vanskelig å skulle kondensere et helt utvekslingsår ned i en kort tekst, derfor skal jeg ikke prøve på det en gang, i stedet skal jeg fortelle kort om hva vi foretok oss de siste dagene i England, ved hjelp av en video.

College arrangerte et par turer for oss for å si farvel og hadebra i løpet av uka. Første tur brakte oss til Arbeia, et museum i South Shields hvor det ligger ruiner av en slags romersk by. Så ble vi busset opp til Hadrian’s Wall ved den skotske grensen. Vi la ut på en tur langs denne veggen en stykke, hvor jeg fikk se noen av de fineste utsiktene jeg har sett i hele England. Sola stekte, så vi benyttet muligheten til å sole oss også. Alt i alt en super dag full av interessante opplevelser og iskrem.

Neste dag dro vi til den lille byen Alnwick hvor Alnwick Castle ligger, et gigantisk slott hvor store deler av Harry Potter har blitt spilt inn. Vi vandret litt rundt der inne, gikk gjennom en slags skummel gang, ble kledd opp i middelalderske klær før vi til slutt ble fulgt til dagens høydepunkt – rumpeldunktrening. Jeg skal ikke fortelle om det, du kan heller se videoen. Relativt utslitte og svette trasket vi litt rundt i Alnwick og fant landets beste milkshake, før vi satte kursen hjemover.

På kvelden hadde vi bestemt oss for å gjøre noe man nesten må gjøre før man forlater Durham – leie robåt og ro rundt i Durhams elv. Etter en time med iherdig roing, spruting og hyling (og litt idyll) spiste vi middag på Durhams beste burgerrestaurant, Tango.

Etter det fløy dagene forbi. De gikk fort bort til pakking, middagsbesøk og til å si farvel. Charlie, en venn fra college, hadde arrangert en farvelkveld på den lokale puben hans hvor vi fikk opplevd en skikkelig autentisk pubkveld med biljard og billig øl. På søndag hadde vertsfamilien invitert meg med på en tradisjonell Sunday Dinner (som spises klokka 12, så det ble frokost for min del) for å takke for nå og si farvel. Det var veldig hyggelig, god mat og vi fikk utvekslet gaver og klemmer.

Vi var utrolig heldige egentlig, for på søndag var det tilfeldigvis også en roregatta, så vi fikk sett et skikkelig race før vi forlot England. Plutselig var det tid for siste-liten-pakking før den siste natten.

Søndag morgen var overraskende lite hektisk, selv om det var utrolig merkelig å se rommet ”mitt” helt hvitt, uten bilder, plakater og uten tingene mine. To (stappfulle) kofferter, to håndbagasjer og en liten håndbagasje til ble lasta inn i vertsfar bil, hundene fikk et par våte kyss (det var vel strengt tatt meg som fikk det) også bar det i vei til college, hvor bussen ventet. Etter tårevåte avskjeder satt vi oss motvillige på bussen og kjørte til flyplassen.

Og så var vi plutselig hjemme. Endelig. Eller?P1030029 P1030035 P1030065 P1030095 P1030101 P1030103 P1030114 P1030118 P1030119 P1030167 P1030173 P1030182 P1030189 P1030196 P1030203 P1030211 P1030216 P1030223 P1030228 P1030230 P1030239 P1030284 P1030291 P1030295 P1030300 P1030304 P1030307 P1030311 P1030315 P1030319 P1030322 P1030328 P1030331 P1030333 P1030334 P1030337 P1030340 P1030347 P1030359 P1030361